THE SAMI LANGUAGES – AND 200 WORDS FOR SNOW AND ICE.

The Sami language is Uralic, usually referred to as Finno-Ugric. That means its related to Finnish, Estonian a few indigenous languages in western Siberia, and Hungarian. However recently in Hungary they are claiming not to be related to Finnish, but to Sanskrit instead. So things change…

Speaking of Sanskrit… Sanskrit is supposedly related to all European languages, except the finno-ugric. However while Jungle was studying sanskrit at an ashram they discovered that Sami and Sanskrit are two of very few languages that has dual form. And the energy of chants in Sanskrit are found extremely similar in both sound and energy to Sami.

The dual form is a form used to refer to two people, not only one or many. The two forms in English are singular (I,you, him) and plural (we, us, them). The dual form is used to refer to TWO people; “we two, you two, them two”.

There are 9-11 different sami languages. Some would rather classify the languageges as dialects. The exact number of dialects/langauges is impossible to say for sure since there is hard to agree how much difference is needed to call something a different dialect or language. Mainly the dialects/languaged are more similar the more closer they are geographically.

Read also: NOT ONE CULTURE – BUT MANY h

The number of official languages have also varied through history due to the amount of people that use the languages. Some of the languages have unfortunately died, and there are still many of the languages/dialects that only 20 people or less speak.

At this point in time we talk about 9 different main dialects/languages as you can see on the photo.

• 1. Southern Sámi,
• 2. Ume Sámi,
• 3. Pite Sámi,
• 4. Lule Sámi,
• 5. Northern Sámi,
• 6. Skolt Sámi,
• 7. Inari Sámi,
• 8. Kildin Sámi,
• 9. Ter Sámi. 

The biggest language group by far is Northern Sami. It is also spoken in southern Sapmi, since northern-Sami families where moved towards south because of land loss when the Finnish boarder closed approximately 1925.

Read more about Sápmi: https://www.beneathnorthernlights.com/what-and-where-is-sapmi/

The Sami languages are a very complicated languages to learn because of different reasons. We have the dual form, as we mentioned. The grammar is very intricate and we have several forms we conjugate nouns and verbs in, that are not used in for example English. Not to make things easier there are many different words for the same noun. For example a wolf has tree different words in northern-Sami; Návdi, gumpe and roumas. Therefore if you talk to people from different areas, you need to know many names of the same thing.

In the English language it was established a norm many hundred years ago about what the “proper English” is. In addition to that, locals in an area might have a their own word for lets say puma/cougar. The proper English name for Puma is Puma, so that word is used and everybody understands what animal it refers to. But in the rocky mountain area locals call them mountain lions or simply lions, which is their local word.

In Sámi it doesnt work like this. Sámi is a language that got mapped in quite recent time which made it impossible to establish a “correct norm”. If the locals in one region use one word for something, and the locals in another region another word for this something, it is still is impossible to establish which one is the correct word. In other words – there is no ONE correct word. This makes for complications when you read a book in Sami. you have to know “local” words that are not from your region.

We are sorry to observe that the the sami language is more and more influenced by the languages of the colonising countries, and also Americanised – as many other languages that are not isolated and sheltered from influences from other/foreign impulses.

The sami language stays a product of its environment. For example there are over two hundred words to describe snow, ice and winterweather (Sorry for the Norwegian translation);

1. áidu- opptrampet veg i snø etter reinflokk som har blitt drevet

2. áinnádat – når det har føket litt snø på sporene, men bare såpass at en likevel skjelner sporene

3. aškkas- issvull

4. bajádat- sånt føre at skiene ikke synker ned

5. baldu-isstykke, isflak

6. bearta – når det blir mildt vær etter snøvær, så snøen fester seg og blir noe hard.

7. bieggagaikkohat – snaublåst sted der vinden har tatt nesten all snøen

8. biemardit- med møye arbeide seg fram i dyp snø

9. bievla – snøfritt

10. bievllus- som tidlig blir snøfri, om beitemark

11. bihci – frostrim på marka, rim, rimfrost

12. bilcut- bli isbelagt, om fjell etc

13. boara – om våren, når isen har tint såpass at isen løftes og issørpa tørker bort på et vann, og det blir nåleis

14. bohkolat – dypsnø av vekslende tykkelse, små skavler på veien eller hvor man ferdes

15. borga – snøfokk

16. bulsi- rundaktig issvull

17. bulži- isbellegging under ski eller på gjenstander

18. buolža- hard snø eller is i en bakke

19. čadamuohtta- snøvær sakte men over lengre tid

20. čáhcemuohtta – våtaktig snø, helst om våren

21. čahki- snøball, liten, isklump

22. čáiddas- snøball

23. čalgat- synke gjennom skare eller snø(pga sskarens beskaffenhet)

24. čalsa – hard sammenpakket snø helt ned til bakken

25. cáskat- synke med fot eller ski (pga snøens beskaffenhet)en aning ned i snøen

26. časna- hard og tverrbratt snøskavl

27. časttas- hard, sammenføket snøskavl

28. čealfi- hard snø, mer nedtråkket av beiting enn čiegar

29. čearga- snøskavle, så hard at den bærer

30. čeargu- snø av hvilket som helst slag

31. ceavvi – snø som er hardt sammenpakket at den bærer folk

32. ceavvut- bli sammenpakket og hard snø

33. čiegar- område der reinen har gravd opp snøen for at de har beitet

34. čiegardit- grave opp snøen under beiting

35. cieggát- synke med ski eller fot(pga snøens beskaffenhet)gjennom snø eller skare

36. čiiddas- snøskavl, måket opp med spade

37. čilvi- snøklump som hat satt seg fast på klær, hundens pels etc

38. činus – jevn og slett snødekke, temmelig hard

39. čitnut- bli fast og hard om snø

40. čoaltu- snøball, stor som ruller

41. coakci- såpass mye snø på isen at folk og dyr kan få fotfeste

42. coica – snøsky(tett snøfokk)

43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is

44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)

45. čuoivui- tilstand uten sporsnø, når det om vinteren ikke har snødd på lenge

46. čuohkut- bli isbelagt, om terreng

47. cuokca- isbro eller snøbro over elv, smalt stykke is mellom to råker

48. čuohkki- isskorpe på beitesmark

49. cuoŋu- skaresnø, hard , bærer skiløper godt

50. čuorpmas – grynet snø

51. dáhpa- slik føre at is eller skare om våren eller høsten ikke bærer

52. dáhppat- trå gjennom svak is eller i dyp snø

53. dealus- sammensunken og traust snø etter regn

54. deamádat – et lag med fuktig nysnø

55. deavgádat- løs og myk snø

56. dielli – den beskaffenhet på snøen at den er seig og hardpakket omtrent på halve dybden

57. doajahat- svak skare, bærer ikke, brister under foten

58. doalli- tråkk, kjørevei i snø, lett nedsnødd

59. doavdnji – såpass mye snø at ski eller slede ikke når ned til marken

60. dobádat – fuktig snø som fester seg til alt

61. dubir – kramsnø

62. earbmi – snøvær med lette snøfnugg

63. fáskka – sammenføket snø, snøskavl 

64. fieski- opprotet snø der reinflokken har beitet

65. gablanit- gå på skaren, til fots

66. gáláhat – myk løs snø som man må va i

67. gállji – glatt is, hålkeføre

68. gaskageardni – is- eller snølag nede i snøbakken

69. gassu- snørik med dyp snø, om terreng

70. gavdut- legge tynn is

71. geardni- snøskorpe, isskorpe

72. gielbbar- hardpakket snøskavl

73. gielbidat- hard skavl av sammenblåst snø

74. gielbin- snøfokk

75. gielbit- snø kraftig og storme slik at det dannes harde skavler

76. girrat – når det er nysnø og det blir svært kaldt, og snøen blir så trå at skiene ikke glir

77. goahpálat – fuktig, fallende snø som fester seg til alt

78. goapma- hengeskavl

79. goarvi- hengeskavl- større og bredere enn goapma

80. goarrálat- isbark på marken eller i trær

81. guobla- snøvegg, overhengende

82. guovla- hengeskavl

83. guoblu- snøskavle, litt myk, kan graves i ganske lett

84. guoldduhat- stor snøskavl

85. guoldu – snø som fyker med vinden ( i sterk frost)

86. guoldut- snø eller drive igjen av snø

87. guottadat- når snøen bærer

88. habledit- snø i store flak

89. háblet- snø som faller i svært store flak

90. huhti – mye snø på trær, klær ol

91. jahkas – med mye snø, snødekt

92. jassa – snøflekker som ligger igjen når det meste av snøen er tint om våren

93. jávvásit- bli dekt av eller igjenyrt av snø

94. jearga- i flertall om føreforhold, i sær når det er dårlige føreforhold og det dreier seg om å foreta seg noe der førefold er betŧdningsfull

95. jiekki- større snøfelt i fjellet om sommeren, isbre

96. jiekŋa- is

97. joavgga – når snøen har føket sammen bak en knaus eller bak trær, men før den har blitt hard

98. joavgat – å snø slik at det fyller groper og søkk

99. jolas- spor av rein i snø som har gått etter hverandre

100. jovggahat- dyp snøskavle, mulig å passere

101. lavki – is med tørr snø over, som ikke gir fotfeste

102. loškkas- isfri, ikke tilfrosset (senhøstes og tidlig på våren)

103. liinnadatsiivu- silkeføre, bløtt og behagelig, om snø

104. luotkkus – løs snø når det ikke blåser, i dalene og skogene

105. moarri – tynn skare som brister og skjærer i føttene på hest eller rein

106. moaskkur – hard snø der øverste laget er blitt oppmyket av solen

107. moskkur – snø som har falt på reinspor og har blitt gammel og halvmyk

108. muhttot- bli oversnødd

109. muohta – snø

110. muohtačalbmi – snøfnugg

111. muohtariđđu – snøskred

112. muohtaruivi – tett, sterkt snødrev

113. muohtauđas – snøskred/ras

114. muohtabolas- snøbyge

115. muohtagiera- snøoverflate

116. muohtariekta- snøflekk på barmark

117. muohtariđđu- snøskred

118. muohtti- snøvær

119. muohttit- å snø

120. muolus- isfri strandremse om våren

121. muolustit- bli isfri ved stranden, om vatn på våren

122. murku- snøkave

123. njáhcu – våt snø på grunn av mildvær

124. njeađggádat – snø som fyker i lufta

125. njearga- snøfokk der snøen kommer kun fra bakken

126. njuohpa – når det er helt glatt is og det kommer ny løs snø oppå, og det er veldig glatt

127. nuvar- løs snø på tidligere opptrampet veg

128. oaržu- hoved-is som har løsnet fra stranden når snøen om våren har smeltet bort fra den

129. oavllus – fordypning med snøsørpe

130. oppas- dyp, løs snø som er urørt,

131. radda-tynt snølag som gir dårlig føre, dvs glatt

132. ridudit- snø kraftig

133. riebbádat- tynn isskorpe på snøslaps eller snødekke

134. ritni- snø og rimfrost på trær

135. roahtti- liten snøfri flekk om våren

136. roavru-is som ligger på det tørre, ettersom vannet har sunket vekk

137. roavskkadat- tynn isaktig skare på snøen som brister under foten eller skiene, slik at det er vanskelig å komme vilt på skuddhold

138. rodda – snø som er helt hard, men ikke som is

139. ruokŋa – mangel på snø, lang periode med lite snø

140. ruokŋasiivu – høstføre med lite snø

141. ruovža- snøsørpe som er frosset til is på vatn eller myr

142. sabadat- tungt føre i frostvær, især ved sterk frost etter nysnø

143. sági- nysnø i kaldt vær, medfører tungt føre

144. šalka- hardtrakket snø, fast og hard vintervei

145. šalkut- bli hard og fast snø, om vei

146. sanjažat- grynet hagl eller snø

147. saŋas- fri for snø og is (om beiteland)

148. sarti – et lag med tilfrosset snø på marka, kan være nederst i snølaget som en skorpe

149. sealas- fri for snø og rimfrost , om trær og skog

150. seakkadat- snølaget på marka er tynt

151. seakŋut- dannes kornsnø

152. seaŋas – kornsnø som skapes etter mildt vær

153. sieblut- bli hindret av våt snø

154. sieppur- løs og dyp snø som skiene synker dypt ned i

155. sievlla – snø som er fuktig helt til marken, så man synker i den

156. sievttet – pakket snø, god for oppsmelting til vann

157. sittardit – å snø svært fint

158. skabla- overtrekk av tynn is på vann

159. skablut- få isovertrekk, krave seg

160. skáladat- så kaldt vær og hard snø at det skramler i kjerriser og andre kjøregreier når man kjører

161. skálvi – snøfonn, haug av sammenføket snø

162. skárta – snø som om høsten har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite for reinene

163. skárttas- belagt med hardfrosset snø, om beiteland

164. skártut- bli belagt med hardfrosset snø (om beiteland)

165. skávvi – når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det bærer en skiløper.

166. skavdut- legge en tynn isskorpe

167. skávvut- legges tynn is oppå snøen

168. skibluhallat- snø litt

169. skilži- snøklump eller istapp på trær og ting

170. skoabadat- når det er svært liten snø på frossen mark

171. skoalddas- sted der snødekket er tynt og hardt

172. skoavddas – tomrom i snø

173. skoavdi- tynn isskorpe på vann

174. skoavdut- danne seg tomrom under snøen

175. skubda- iskymmer på vatn

176. slabzi- snøblandet regn

177. šlahtti- sludd

178. sliehpat- gå eller va i bløt snø

179. slievar – myk og løs snø som flyr lett i vinden

180. soabzi- – tynt snølag på glansis, av en slik fuktighet at det gir fotfeste

181. soarrečahci – snøblandet vann, sørpe

182. soavlelatnja- rommet mellom øverste og nederste is på vatn

183. soavli- snøsørpe på is

184. soavlut- bli hindret av snøsørpe

185. sokta – grovkornet snø

186. spoatna -tynt, hardt snødekke, vanligvis på is, medfører godt føre

187. spoanas- sted med tynt snølag

188. spulžut- overtrekkes med is, gjøre isete

189. suddi- et åpent område på et ellers isbelagt vatn

190. suohpa- snøbro over bekk

191. šuomir – grynet snø

192. suossa- svak porøs is om våren

193. suovdnji – snøgrop (som rein har gravd)

194. suovvi – snø som ligger oppå ting som er lagret (til besvær)

195. suovvut- bli dekt av snø som sitter fast og er til besvær (om redskap og utstyr)

196. vacha – nyfalt løs snø, særlig oppå eldre snølag eller vintervei

197. vahcadit- snø litt nysnø

198. vasmi – lett snøfall

199. vásttos- full av snø, for eks om groper i terrenget

200. veađahat- sted der snøen har blåst bort

201. vieski- snødekke nylig oppgravd av rein

202. vuolšat- lage issvull

203. vuolši- issvull

204. vuottadat-sporsnø, lett å se spor etter dyr

205. vuožža- glansis/ speilis på vann

This list is fetched from: https://lektorsalen.wordpress.com/2009/11/23/200-samiske-ord-for-snø-i-signatur-pa-norsk-yrkesfag/ 22.jan.2019

Read more NOT ONE CULTRE – BUT MANY.

Read more WHAT AND WHERE IS SÁPMI.